Nevrovitenskap – forbedring av hjernen

For 20 år siden trodde ikke forskerne at hjernen kunne forandre seg etter barndommen, bortsett fra at nervecellene døde når man ble gammel. Nå vet vi at læring og tilpasning til omgivelsene gjør at hjernen endrer seg gjennom hele livet.

Innen vi er bevisste på at vi gjør noe, har hjernen allerede gjort det. Det betyr at hjernen kontrollerer hvordan vi handler og at bevissthet ikke kontrollerer handlingene våre, men er en måte hjernen forklarer handlingene på.

Da forskerne lette etter sammenhengen mellom oppførsel og hjernens anatomi eller biologi, oppdaget de at 21 personer med ”antisosial oppførsel” hadde gjennomsnittlig 11 prosent mindre volum i deler av hjernen.

Da forskerne studerte oppførsler som avhengighet, aggresjon og forelderskap hos dyr, oppdaget de hvordan disse oppførslene kan endres ved hjelp av medikamenter. Noe av denne forskningen er allerede brukt på mennesker.

Personer med Parkinsons sykdom kan ikke kontrollere bevegelsene sine. Årsaken er at hjerneceller i en del av hjernen som kontrollerer bevegelser, dør. Medisiner er tilgjengelige for å behandle Parkinsons, men folk blir motstandsdyktige mot dem.

Dype hjernestimulatorer har blitt brukt for å behandle Parkinsons sykdom og andre bevegelsessykdommer. De blir nå prøvd ut i behandling av psykiske sykdommer slik som depresjon og tvangslidelser.

Parkinsons sykdom er en god kandidat for stamcelleterapi. Det ødelagte området i hjernen er nemlig lite og lett å finne. Erstatning av ødelagte celler ved hjelp av stamceller kan føre til forbedring eller til og med kurering av sykdommer.

Mellom 1930 og 1950 ble schizofrenipasienter behandlet ved å fjerne fremre del av hjernen. Dette endret personligheten deres for alltid. Moderne dype hjernestimuleringsteknikker kan virke mye mer målrettet på hjernen og man kan gjøre om på endringene.

Det virker som TMS kan forbedre hukommelsen og evnen til å resonnere. Det kan kurere personer med alvorlig utmatning eller lære dem nye ferdigheter.

Oppfordrer vi til bruk av medisiner ved å gi ikke-medisinske tilstander en medisinsk eller psykisk merkelapp?

Medisinsk behandling kan få normale folk til å fungere bedre enn normalt. Det finnes allerede legemidler som forbedrer humør, hukommelse, oppfattelse læring og tenking og sentrale funksjoner som søvn, appetitt og sex.

Disse er mye tryggere enn de som ble brukt tidligere. Dette fører til at flere bruker dem. Det er en tendens at de brukes av helt friske personer som vil føle seg ”bedre enn vel”.

Depresjon kan komme og gå, ofte med flere års mellomrom. I dag vil pasienter sannsynligvis bli behandlet med en ny generasjon antidepressiva over en periode på flere år selv om de ikke har symptomer.

I Aldous Huxleys roman "Brave New World”, fra 1930-tallet, fjernet et legemiddel som ble kalt ”Soma” alle smertefølelser. I dag finnes det flere legemidler som påvirker hjernen. Disse selges enten som reseptfrie midler eller som ordinære legemidler.

Verdens helseorganisasjon, WHO, har utpekt depresjon som ett av århundrets største helserisikoer. Mentale lidelser er en av de ledende årsakene til sykdom og funksjonshemning både i og utenfor Europa.

Mange legemidler som påvirker hjernen tas av friske personer. Noen av de som tar medisiner mot angst, er ikke spesielt engstelige.

Det er vist at Ritalin og andre psykostimulerende legemidler forbedrer våkenhet, responstid og evne til problemløsning og planlegging. Ritalin er det mest brukte rekreasjonsmiddelet på amerikanske universiteter.

Flere legemiddelfirmaer har forsket mye for å prøve å utvikle hukommelsesforbedrende legemidler. Hukommelsesforbedrende kosttilskudd er allerede en milliard-dollar-industri til tross for lite bevis for at de virker.

Legemidler som behandler søvnforstyrrelser kan påvirke våkenheten i flere dager. Bruken på friske personer har blitt undersøkt av militæret i USA.

Militæret i USA bruker 20 millioner dollar for å finne nye måter å hindre tretthet på og få soldatene til å være våkne, oppmerksomme og effektive i opptil syv dager uten bivirkninger.

Det amerikanske militæret mener at mennesker trenger oppgradering. De forsker på måter å gjøre soldater smartere, tøffere, raskere og sterkere. De prøver med andre ord å lage supermennesker.

Kanskje er det ikke bra å ha bedre hukommelse hele tiden hver dag resten av livet. Kanskje vil det gi psykiske bivirkninger for eksempel ved at du plages av ting du ikke klarer å glemme.

Mange hjerneforbedrende legemidler ble opprinnelig laget for å behandle medisinske tilstander, men har vist seg å være trygge nok til en bredere bruk.

Vi kjenner ikke til konsekvensen av overflod av informasjon fra media på hjerner i utvikling. Det er hevdet at medias påvirkning på hjernen er farligere enn legemidler.