Discover PlayDecide. Download games, prepare, play. GET STARTED

Xenotransplantasjon

Choose your language

PlayDecide games may be available in multiple languages

Play the game

Download, prepare, discuss & collect results.

SIGN INRegister

Innledning
Xenotransplantasjon betyr at levende celler eller organer fra dyr overføres til mennesker.
Før vi tar i bruk xenotransplantasjon, må vi tenke gjennom flere spørsmål:
• Er det moralsk riktig å avle opp genmodifiserte dyr for å bruke organene deres til behandling av mennesker?
• Er xenotransplantasjon for risikabelt?
• Hvor langt kan vi gå for å erstatte organer og celler i mennesker?
• Hva hvis pasienter som blir behandlet med xenotransplantasjon, og deres familier, bærer på smitte fra dyr, skal de da bli tvunget til å leve i isolat?

Author / translator Andrea Bandelli

Innledning
Xenotransplantasjon betyr at levende celler eller organer fra dyr overføres til mennesker.
Før vi tar i bruk xenotransplantasjon, må vi tenke gjennom flere spørsmål:
• Er det moralsk riktig å avle opp genmodifiserte dyr for å bruke organene deres til behandling av mennesker?
• Er xenotransplantasjon for risikabelt?
• Hvor langt kan vi gå for å erstatte organer og celler i mennesker?
• Hva hvis pasienter som blir behandlet med xenotransplantasjon, og deres familier, bærer på smitte fra dyr, skal de da bli tvunget til å leve i isolat?
• Skal en person kunne velge en behandling som kan være en stor risiko for resten av samfunnet?

Created 9 February 2010
Last edited 28 June 2018
Topics Ethics, Health, Science
Original English

Policy positions

Policy position 1

Vi skal ikke transplantere levende dyreorganer til mennesker av etiske og moralske grunner.

Policy position 2

Vi skal ikke transplantere levende dyreorganer til mennesker fordi det er for risikabelt.

Policy position 3

Vi skal kun transplantere dyreorganer til mennesker dersom fordelene er veldig store, og dersom fordelene klart oppveier risikoen.

Policy position 4

Vi kan transplantere dyreorganer til mennesker dersom risikoen er akseptabel.

Story cards

Thumbnail

Jeg er dyretekniker. Det er utrolig hvor knyttet du kan bli til grisene vi avler. Det er vanskelig å se dem gå, men det må gjøres. Det ville være galt å behandle disse dyrene dårlig bare fordi vi vet at de til slutt ender som en del av et eksperiment. Vi skylder dem å ta vare på dem. Jeg vet at det ikke er naturlig for dem å tilbringe hele livet innendørs, og ofte også isolert, men jeg tror fortsatt de har et godt liv.

Sophias historie
Thumbnail

Jeg har jobbet i ti år for å prøve å transplantere grisehjerter til mennesker. Jeg har sett de forferdelige lidelsene til mennesker med medfødt hjertesykdom. Sønnen min, Toby, ble født med svakt hjerte. Han kunne knapt gå og kunne ikke leke med de andre barna. Vi ventet på at de skulle finne et donorhjerte, men han døde før noe ble tilgjengelig. Jeg vil ikke at andre barn og familier skal lide på samme måte som Toby. Dette er grunnen til at jeg mener at xenotransplantasjon er viktig.

Dr. Sharon Taylor
Thumbnail

Jeg venter på et nytt hjerte. Hjertet mitt har skrantet i årevis. En bilulykke forrige sommer førte til et slikt sjokk for systemet mitt at det ikke har fungert siden. Legene sier at sannsynligheten for å finne et donorhjerte er dårlig. Jeg har hørt om xenotransplantasjon – transplantasjon av grisehjerte til menneske. Jeg er vegetarianer og vil ikke gjøre dette, men tanken blir mer tiltalende jo lenger jeg venter. Jeg vil bare bli frisk og se datteren min vokse opp.

Bens historie
Thumbnail

Jeg er hjertekirurg ved et sykehus. Jeg spesialiserer meg på hjertetransplantasjoner. Det er mange mennesker på venteliste til donororganer, og de fleste kan ikke leve et aktivt liv. Jeg er interessert i grisehjerter som alternativ til menneskehjerter. Noen pasienter ville tatt sjansen – dersom de kunne. Min eneste bekymring er overføring av virus På grunn av frykten for hiv og Creutzfeldt-Jacobs er dette noe vi bør være forsiktige med. Vi vil ikke påføre verden mer sykdom.

Dr. Dean Kusafuko
Thumbnail

Jeg er atten år. Jeg reiste rundt i Sør-Afrika i tre måneder før jeg begynte på college. Det har virkelig opprørt meg. Så mange mennesker dør av aids-relaterte sykdommer. Det finnes tilgjengelig legemidler i vesten som kan hjelpe, men de blir ikke sendt dit. Kondomer kan hindre spredning av hiv, men de blir heller ikke sendt. Hvorfor gjør ikke folk i vesten noe for å hjelpe? Hvorfor fortsetter forskere å bruke penger på nye forskningsfelt som det å lage genmodifiserte griser til organdonasjoner? Der er andre måter å redusere menneskelige lidelser på og bedre måter å bruke penger på.

Hildas historie
Thumbnail

Jeg bor i New Delhi med min kone Radha som er lege og min familie. Jeg mener det er karma – resultatet av noens handlinger, enten i dette livet eller i tidligere liv, som forårsaker medfødte misdannelser slik som dårlig hjerte. Radha forteller meg at i vesten vil folk sette grisehjerter inn i mennesker! I vesten prøver forskere ting for oppdagelsene og berømmelsens skyld. Samtidig ser jeg hver dag folk som sulter eller er rammet av sykdom som kan forebygges. Hvorfor får denne forskjellsbehandlingen lov til å fortsette?

Vishnus historie
Thumbnail

Sønnen min, som nå er 35 år, har en hjertefeil. Han døde nesten ved fødselen. Han går veldig sakte med stav og trenger hjelp hele tiden. Selv om vi er velstående nok til å prøve ulike behandlinger, har ingenting hjulpet. Sønnen min har stått på venteliste for hjertetransplantasjon i noen år. Jeg ville gjort hva som helst for se ham glad og frisk. Jeg har hørt at det kan være mulig å transplantere grisehjerter til mennesker. Jeg håper at forskerne lykkes. Men vil det komme tidsnok for min sønn?

Nanous historie
Thumbnail

Jeg var desperat etter et nytt hjerte. Da de tilbød meg ett fra en gris slo jeg til. Jeg er selvfølgelig glad for at jeg føler meg bedre og kan gjøre mer. Men etter som tiden går, føler jeg stadig at det blir verre å ha en del av en gris inni meg. Dersom det for eksempel var en hofteerstatning laget fra beinet til en gris ville det ikke gjort meg noe, men hjertet er noe annet. Jeg føler at selv om ikke kroppen min har avstøtt hjertet fysisk, har jeg avstøtt det følelsesmessig.

Anna i 2030

INFO CARDSISSUE CARDS

Vi spiser jo griser uansett

Noen mener at når vi likevel dreper griser for å spise dem, er det klart at vi kan bruke organene deres for å redde liv. Andre mener at det ikke er det samme. Å spise dyr er naturlig, men å bruke organene deres er unaturlig.

Hva slags bruk av gris skal vi tillate?

Skal vi putte menneskegener i griser og griseorganer i mennesker? Skal vi tillate å klone griser for å kunne ta bort bestemte gener i grisen?

Ventelister

Det er lange ventelister for å få menneskeorganer. Dette fører til dårligere helse, mye angst og dødsfall. Tilhengere av xenotransplantasjon mener at vi bør avle opp nok dyr for å løse dette problemet.

Etniske minoriteter

Xenotransplantasjon vil være spesielt nyttig for folk fra etniske minoriteter som det er vanskelig å finne egnede menneskeorganer til.

Stopp av organhandel

Kjøp og salg av menneskeorganer(spesielt nyrer) fortsetter til tross for at loven i mange land forbyr det. Dersom man hadde lykkes med xenotransplantasjoner, kunne man stoppet dette.

Et alternativ til menneskevev

Xenotransplantasjon kan være et alternativ til å bruke vev fra aborterte fostre.

Å godta vår dødelighet

Prøver vi å lure døden? Vil vi komme til et punkt der vi må akseptere vår dødelighet og slutte å erstatte organer?

Å bruke dyr til å behandle mennesker?

Hvor langt kan vi rettferdiggjøre å bruke dyreorganer for å redde mennesker?

Et etisk dilemma

Er det galt å avle opp dyr for å bruke organene deres til transplantasjon?

Balansering av risiko

For en dødssyk pasient som får tilbud om et grisehjerte kan virusrisikoen være relativt liten.

En risiko av ukjent størrelse

Risikoen for overføring av virus til befolkningen er veldig liten, men det kan få alvorlige konsekvenser dersom det skulle skje.

Individer versus samfunnet

Hva skal være viktigst? Livet og helsen til en pasient eller risikoen man utsetter samfunnet for?

Grisenes status

Vil bruk av griser som organdonorer, få oss til å tenke på dem som noe som bare eksisterer for menneskenes skyld?

Når risikoen er for stor

I 2000 trakk britiske Roslin Institute seg fra xenotransplantasjons¬forsk¬ning på grunn av risikoen for spredning av retrovirus. De begynte i stedet å konsentrere seg om å lage vev ved hjelp av stamceller.

Europeisk aksept

I en europeisk opinionsmåling mente 36 prosent at xenotransplantasjon er akseptabelt.

En advarsel

“Ingenting kan være verre enn at vi i et forsøk på å redde våre liv skaper en pest.”
Leder i tidsskriftet New Scientist 1998.

En uønsket bivirkning

Xenotransplantasjon vil ikke ta bort behovet for menneskeorganer, men det kan redusere folks vilje til å donere dem.

Patentering av dyr

Forslag om å patentere genmodifiserte griser som lages for xenotransplantasjon vil øke den allmenne debatten om hvorvidt det er moralsk riktig og om det skal være lovlig å patentere dyr.

Et liv i isolasjon

Å holde genmodifiserte griser fri for infeksjoner kan føre til at de blir holdt isolert eller plassert i ikke-naturlige miljøer uten de faktorene som beriker livene deres.

Sykdommer uten symptomer

Virusinfeksjoner slik som hiv har lange perioder der de ikke gir symptomer. En ny sykdom som oppstår på grunn av xenotransplantasjon kan spre seg i flere år før den blir oppdaget.

Når det er for sent å screene

Griser og aper har ukjente smittsomme organismer som de ikke blir testet for. Smittsomme organismer blir som oftest ikke oppdaget før sykdommen de forårsaker bryter ut.

Respekt for etiske valg

Pasienter bør ha mulighet til å avslå å få et organ fra et dyr, men avslaget bør ikke påvirke muligheten deres til å få menneskeorgan.

Kost-nytte-vurderinger

Nytten av xenotransplantasjon bør sammenlignes med kostnader for helsetjenesten. Den bør også sammenlignes med hvordan man kunne bruke pengene på andre måter.

En ny form for ansvar

Britiske myndigheter har sagt at de som får xenotransplantasjon må samtykke til livslang helseundersøkelse og aldri ha ubeskyttet sex.

Hva er xenotransplantasjon?

Xenotransplantasjon inkluderer:
• Transplantasjon av hele organer
• Transplantasjon av celler
• Kunstige organer som er basert på levende celler. Griseleverceller kan for eksempel brukes til å utføre funksjoner til en naturlig lever.

Tradisjonelle transplantater

Helt siden den første hjertetransplantasjonen, har levende organer fra mennesker vært foretrukket.

Stor mangel på organer

For hvert organ som doneres, er det fem pasienter som venter på en organtransplantasjon. Dette spriket kalles ”organ gap”. Mange syke dør i organkø fordi det ikke finnes alternative behandlinger.

Livreddende transplantasjoner

Mennesker som lider av cystisk fibrose (en arvelig sykdom), vil sannsynligvis ikke leve til de er mer enn tretti år uten at de får transplantert nye lunger eller hjerte.

Levende donorer

I Norge er antall nyretransplantasjoner høyt på grunn av det høye antallet levende donorer.

Effekten av donorkampanjer

70 prosent av britene er for å donere organene sine etter sin død. Men bare hver fjerde brite bærer et donorkort. Informasjonskampanjer har ikke endret noe særlig på dette.

En løsning på organmangelen

Xenotransplantasjon kan løse problemet med mangelen på organer.
Vi kan bruke organer fra griser eller store aper fordi de er like mennesker i størrelse og struktur.

Er griser bedre enn aper?

Griser er foretrukket for organdonasjoner til mennesker. Grisenes organer har nemlig omtrent riktig størrelse, de er relativt billige og det gir færre etiske problemstillinger enn å bruke aper.

Ikke bare organdonasjon

Studier viser at vi også kan bruke nerveceller fra griser for å behandle Parkinsons og Huntington sykdom.

Avstøtningsproblem

Det vanskelige med xenotransplantasjon er at menneskets immunsystem betrakter det nye organet som “fremmed” og prøver å drepe det.

Forbedringer av transplantasjonene

Transplantasjoner med menneskeorganer har blitt mer vellykkede fordi legemidler som hemmer immunsystemet hindrer avstøtning og fordi kirurgiske teknikker er forbedret.

Forventet levetid etter en transplantasjon

To tredjedeler av de som får nye nyrer, lever mer enn fem år etter transplantasjonen. Det finnes eksempler på pasienter som har fått forlenget livet med over tjue år.

Livslang behandling

Også pasienter som har fått organer fra mennesker, må ta legemidler som hemmer immunsystemet deres resten av livet.

Genmodifiserte dyr

For å unngå avstøtning av dyreorganer, har forskere laget genmodifiserte dyr. I disse dyrene har de enten fjernet molekyler som gjør at menneskets immunsystem oppfatter organene som fremmede eller de har satt inn menneskegener.

Spredning av sykdom mellom arter

Transplanterte organer kan spre sykdom mellom arter. Jo nærmere artene er, jo mer sannsynlig er det at dette skjer. Av den grunn mener man det er sikrere å bruke organer fra griser enn fra aper. Laboratorietester har likevel vist at grisevirus kan smitte menneskeceller.

Skjulte trusler

Noen virus gir ikke sykdom i den arten de vanligvis lever i, men de kan gi sykdom dersom de spres til andre arter.

Immunhemming

Transplantasjonspasienter må bruke legemidler for å hemme immunsystemet. Dette gjør dem sårbare for noen virus. Dersom de smittes, kan smitten spres til en større befolkning.

Fordelen med å klone griser

Dersom man kloner griser, kan man fjerne gener hos grisen som fører til at mennesker støter fra seg griseorganer.

Sykdommer som har krysset artsgrensen

Sykdommer kan smitte fra en art til en annen. Hiv-viruset kom opprinnelig fra aper. Kugalskap ble overført til mennesker som Creutzfeldt-Jakobs sykdom som er en dødelig sykdom. Se infokort 16.

Virus overføres mellom arter

Laboratorieeksperimenter har vist at noen virus overføres fra gris til menneskeceller. Det finnes imidlertid ikke bevis for at hjerteklaffer eller blod fra griser har overført virus til pasienter. (I hjerteklaffene er det ikke levende celler).

Alternativer til xenotransplantasjon 1

Vi kan forebygge at vi blir syke ved å leve sunt. Det kan vi for eksempel gjøre ved et sunnere kosthold som reduserer risikoen for hjertesykdom, men mange vil likevel bli syke.

Alternativer til xenotransplantasjon 2

Man vil få flere organer til transplantasjon hvis man antar at folk er villige til å donere organene sine når de dør med mindre de har sagt noe annet.

Alternativer til xenotransplantasjon 3

Vi kan bruke kunstige organer, for eksempel et batteridrevet hjerte. Men dette er heller ikke helt uproblematisk. De kan gi blodpropper og de er veldig dyre.

Alternativer til xenotransplantasjon 4

Vi kan bruke stamceller. Stamceller er celler som kan produsere andre celletyper. De kunne brukes for å lage for eksempel vev til hjerte eller ny lever.

Register to download vote results of this PlayDecide game.Register