Internasjonal migrasjon

Discover PlayDecide. Download games, prepare, play. GET STARTED

Play the game

Download, prepare, discuss & collect results.

Author / translator Jorunn A Bjørdal

Menneske har alltid migrert. Mobiliteten til menneske har etterkvart befolka planeten vår, menneske er no spreidde over heile kloda. Tradisjonelt, fram til første halvdel av 1900-talet, gjekk migrasjonsstraumane frå sør til nord. Sidan 1950 har imidlertid desse straumane dels gått i motsett retning. Demografar trekk eit skille mellom ein utlending – eit omgrep som tek omsyn til nasjonalitet – og ein innvandrar – som refererer til fødeland. Ein reknar med at det no er omlag 200 millionar innvandrarar rundt om i verda, omlag 3 % av alle menneska. Nokre forlet eit land for å samle familiar att, andre migrerer av økonomiske årsaker, medan mange rømmer heimlandet som flyktningar. Å analysere internasjonal migrasjon er ein god måte å vurdere tilstanden til samfunn og framtidsutsikter.
Nye typar av internasjonal mobilitet påverkar dei fleste land i verda og er eit viktig tema i mange statar. Regjeringar står overfor nye økonomiske, sosiale og politiske utfordringar. Internasjonale straumar og trafikk har vorte ekstremt komplekse. Å emigrere betyr ikkje lenger berre å forlate opphavslandet, og det å bu i eit nytt land fører ikkje automatisk til tydeleg integrering eller marginalisering. Tovegsstraumen av migrantar er nå ein del av internasjonal migrasjon. Dei viktigaste faktorane som får migrantar til å flytte til eit OECD-land (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) på permanent basis er ynskje om å samle familien att og leiting etter arbeid. OECD representerer regjeringane i 30 land som er sterkt knytte til prinsippene om demokrati og marknadsøkonomi. Når det gjeld migrasjonspolitikk, har OECD-land ofte tendens til å velje sine innvandrarar: medan dei prøver å hindre innreise for dei som er i en situasjon med ulovlegheiter og iverkset tiltak for å tiltrekke seg meir høgt kvalifiserte arbeidstakarar. Regjeringane i OECD-landa er også i ferd med å definere meir presist kva dei ser som rettiar og plikter til innvandrarar, særleg når det gjeld rolla om å styre si eiga integrering.

Created 22 April 2022

Last edited 12 March 2026

Topics Mobility, Politics

Original English

Policy positions

Policy position 1

Grensene til industrialiserte land må opnast fullt ut
Sidan naturleg befolkningsauke har avteke, må grensene til OECD-landa (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) opnast for innvandrar så snart som mogleg, for å avverge ei demografisk katastrofe som ikkje vil oppretthalde folketalet. Økonomisk støtte til familiar ville ikkje vere nok til å auke fødselsraten.

Policy position 2

Innvandring må ha ei årsak. Grensene må vere opne for innvandrarar som har god grunn til å emigrere
Innvandrarar må ha ein grunn (eit mål) til å forlate landet sitt. Status som flyktning kan ein få som fylgje av politisk ustabilitet, krig, hungersnaud eller naturkatastrofer, eller rett og slett behovet for å unnsleppe elendigheit. I-land må ta mot desse flyktningane av humanitære årsaker og dele litt av rikdommen sin.

Policy position 3

Innvandring må prioriterast etter strenge kriterier
Berre innvandrarar med eit visst nivå av økonomiske ressursar, eller som arbeider i ein økonomisk sektor der det er mangel på arbeidskraft (hotellhandel, catering, offentlege arbeidspl. osv.) skal ha rett til å reise inn i I- land. Innvandrarar som ynskjer gjeforeining med familiane sine bør gjennomgå DNA-testar.

Policy position 4

Grensene til I-land må stengast så raskt som mogleg
Faktisk vil ei massiv tilstrøyming av innvandrarar til OECD-landa berre tene til å forverre den økonomiske situasjonen i desse landa. Grensene må difor stengast og familiar må få tilbod om økonomiske insentiv til å få fleire barn for å motverke nedgangen i samla fruktbarheitstal.

Story cards

Eg er ein menneskerettsaktivist og medlem av «Terre de Partage»-foreininga i Marseille. Målet med vår foreining er å sikre at ankomst og integrering av utlendingar i Frankrike vert organisert på best mogleg måte. Vi krev umiddelbar innskriving, utan vilkår, for alle uregistrerte innvandrarar som bur i Frankrike! De aller fleste individ som vert ønska velkomne til landet har akademiske kvalifikasjonar og er ved god helse, så vi må slutte å sjå på innvandring som ei forbanning over samfunna våre! Dessverre, med de nye lovene om immigrasjon, vert vi sett på som medskuldige i ulovleg innvandring. Oppretting av eit immigrasjonsdepartement i Frankrike vil berre tjene til å skjerpe tiltaka og auke undertrykkinga av innvandrarar.

Hervé Petitjean

Her i Danmark ønskjer vi fleire og fleire innvandrarar velkomne, takka vere ein streng, men rettferdig politikk med omsyn til utlendingar. Eg er medlem av det danske parlamentet og tilhøyrer Venstre. I fjor haust la eg frem eit lovforslag om immigrasjon, som vart vedteke. I 2007 kunne vi ønskje 30 % flere innvandrarar velkomne til dansk jord enn i 2006, og målet var å velje de personane som var best eigna til å bli slutte seg til oss. Systemet eg foreslo har vore på plass i nokre månader no. Det gir oss sjanse til å forvalte menneske som kjem til Danmark på best mogleg måte og dermed favorisere ei form for immigrasjon som let landet vårt vekse, framfor å oppretthalde ideen om at Danmark er ein fristad for terroristar og islamske ekstremistar.

Lene Wølberg

Eg er antropolog ved British Museum i London. Eg studerte i Bucuresti, Romania, og tok doktorgraden min her i England. Eg vart teken hjarteleg imot då eg kom, både takka vere den akademiske utdanninga mi og Storbritannias koherente politikk med omsyn til migrantar. Rundt 30 % av oss på British Museum er utlendingar, og det er veldig berikande å lære om ulike kulturar gjennom å møte menneske fra andre deler av verda. Imidlertid favoriserer Storbritannias immigrasjonspolitikk migrantar med akademiske kvalifikasjonar eller gode økonomiske ressursar, noko som brødrene og søstrene mine - som ville bli med meg i London - rett og slett ikkje har.
Dermed vert dei verande i Romania og lever under dårlege forhold. Eg må difor reise fram og tilbake for å sjå til familien min i Romania, og eg sender dei penger når eg kan.

Pr. Ciprian Cristoscu

Eg har fått nok av å ikkje finne jobb. Tyrkarar tek alle dei beste jobbane her i Hamburg. Fleire og fleire av dei kjem kvar dag med konene sine og dei mange barna, og kven betalar for fordelane deira? Oss, tyskarane. Vi som jobbar heile livet berre for å bli overflødige fordi landet har det dårlig. Desse utlendingane tek med seg kriminalitet, tjuveri, kriminalitet... Ta denne morgonen til dømes: Eg var på fiskemarknaden og såg ein mann, ein utlending, stjele ein makrell fra ei bod. Er dette noko vi bør tolerere? Regjeringa er feige, de gjer ingenting og de har ikkje mot til å sparke desse utlendingane ut av landet slik at vi tyskarar kan overleve.

Karl Allbüch

Verdas grenser vert i aukande grad reduserte til åpne kanalar mellom land, og dette er i ferd med å bli eit reelt problem når det gjeld sikkerheit. I USA har vi valgt å avskaffe ulovleg immigrasjon. I år vart talet på betjentar som patruljerer grensene våre auka frå 18 000 til 22 000. Grenseregionen eg overvakar, Rio Grande i Texas, er svært vanskeleg å kontrollere sidan grensa går i ei elv. Laga mine er fokusert på å kjempe mot internasjonal terrorisme, som er prioritet nummer én. Heldigvis, takka vere politikken vår og arbeidet vi gjer, har risikoen for terrorisme blitt drastisk redusert de siste åra.

Mike O’Sullivan

Eg er demograf ved Instituto Nacional de Estastitica i Madrid. Arbeidet mitt fokuserer på temaet migranter. Dei siste åra har vi observert auke i talet på migrantar som kjem til Europa. Denne migrasjonen er avgjerande for den økonomiske helsa til landa våre. Utan den ville vi døy en langsam død! Innvandring er diforfor gunstig ikkje berre for migrantene som finn arbeid i Europa, slik at de kan brødfø familiane sine, men også for dei vestlege samfunna, som kan fortsetje å blomstre som eit resultat. Dessverre, når desse immigrantane Kjem til kystane våre, blir de ofte behandla dårleg og blir vanlegvis underbetalt og utnytta av skruppellause sjefar: dette må stoppe.

Dr. Helena Valdez

Eg er koreansk, men eg bur i Japan i eit koreansk samfunn som har stor påverknad her. Det er rundt 900 000 koreanarar i Japan. Eg vart født her etter at foreldra mine emigrerte frå Nord-Korea for å sleppe sovjetisk undertrykking. Eg underviser unge koreanarar som bur i landet. Vi held mykje saman fordi japanarane ser på koreanarar i eit negativt lys og det er betydeleg politisk spenning mellom landa våre. Vi er ofte dei første som får skuld når noko kriminelt har skjedd, og ekte mistillit og hat vert stundom retta mot koreanarar i Japan. Til dømes unngår vi å gifte oss med japanske, fordi det ikkje er akseptert av samfunnet her.

Kim Chae-Won

I Port au Prince veks fattigdommen for kvar dag, og eg har berre 12 dollar i månaden å leve for. Korleis kan vi bli verande her? Vi er ikkje dyr! Eg prøvde å flykte med båt med familien min under opptøya i 2004. Men vi blei stoppa av den amerikanske kystvakta, som fengsla oss ved basen deira i Guantanamo Bay, Cuba. Fengselsforholda var forferdelege, men dei sende oss til slutt tilbake til Haiti. Nokre av vennene mine var ikkje så heldige. Båten deira kantra og dei vart etne av haiar. Amerikanerne og til og med våre karibiske naboar har stengt grensene sine, noko som totalt strir mot internasjonal lov om beskyttelse av flyktningar.

Maria Boldega

INFO CARDSISSUE CARDS

Kva er ein innvandrar?

Ein innvandrar er ein person fødd i utlandet og som ikkje bur i det opphavelege heimlandet. Innvandrarstatus er permanent: personar er framleis ein del av innvandrarbefolkninga sjølv om dei har fått nasjonaliteten til landet som har ønska dei velkomne.

Kva er forskjellen mellom ein innvandrar og ein utvandrar?

Kva er migrasjonsbalanse?

Migrasjonsbalansen er differansen mellom tal personar som kom inn i landet og tal personar som forlét landet i løpet av eit år. Dette er uavhengig av nasjonalitet.

Kan migrasjonsbalansen brukast til å motverke lav fødselsrate?

Kva er Schengen-området?

Schengen-området omfattar 26 EU-medlemsstatar, + Island, Noreg, Sveits og Lichtenstein, oppretta som følgje av Schengen-avtalane. Dei gir folk løyve til å reise fritt og harmoniserer kontrollane innan statane. Mellom desse landa er det vanlegvis ikkje passkontroll. Har ein gyldig visum eller opphaldsløyve i eit land, kan du også besøke dei andre landa.

Kva meiner du, bør vi tilbake til strengare system, for å hindre ulovleg innvandring?

Mennesket er vanskeleg å flytte på.

Mange forskarar har framheva det faktum at menneske emigrerer mykje mindre enn økonomiske og demografiske modellar tilseier. Fordi ein er knytt til sine kjære, språk og land, og fordi menneskeleg kapital ikkje er tilstrekkeleg "standardisert" til å vere lett overførbar, har menneske tusen grunnar til å ikkje migrere.

Kva er det då som får menneske til å emigrere?

Draumen og verkelegheita.

Ei europeisk undersøking viste at sjølv om mange av innbyggarane i utvandringsland leikar med tanken om å emigrere nordover (talet varierer mellom 20 % og 40 %, avhengig av land), planlegg svært få faktisk å gjere det innan to år (mindre enn 5 %) og berre ein liten minoritet har faktisk begynt å gjere førebuingar

Kva er hindringane for utvandring?

Innvandring og arbeidsmarknaden.

Innvandrarar, særleg kvinner og unge, syns det er vanskelegare å komme inn på arbeidsmarknaden enn innbyggarane. Deltakinga til unge utanlandske menn er 14% lavare enn det som er registrert for andre innbyggarar i Nederland og Storbritannia og meir enn 12% lavare i Frankrike. Forskjellen når det gjeld kvinner er enda meir markert, og når 34% i Nederland.

Bør vi avgrense tal og type jobbar som er tilgjengelege for innvandrarar?

Migrantar over heile verda.

World Migration Report 2020 frå den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) reknar med rundt 272 millionar migrantar i verda, rundt 3,5 prosent av verdas befolkning. Det vil seie personar som har budd i utlandet i meir enn eitt år. Talet var 75 millionar i 1965, 105 millionar i 1985 , 120 millionar i 1990 og 190 millionar tidleg på 2000-talet.

Kva hendingar kan knytast til auken i tal migrantar?

Gjeldande migrasjonssystem.

I dag er trendane verda rundt forma av enorme system som dreier seg om knutepunkta til globaliseringa - med Nord-Amerika, Vest-Europa og Japan, ei rad Midtausten-statar velsigna med store oljeressursar, i tillegg til dei nye økonomiske kreftene i Søraust-Asia og Republikken Sør-Afrika.

Trur du at demografisk ubalanse kan utløyse konfliktar?

Kompetanseeksporterande land.

Globalisering og utviklingsstrategiar for store bedrifter har generert frisk internasjonal mobilitet innan dei mest avanserte økonomiane (Nord-Amerika, EU, Japan, etc.). Den globale sirkulasjonen av kompetanse og fagfolk er ein av dei aukande formene for internasjonal migrasjon, som fleire og fleire sørlege land bidreg til (t.d. indiske IT-arbeidarar).

Lid landa i Sør nå av "brain drain"?

Transittland.

Tyrkia, Mexico, Malaysia, Senegal og Marokko er døme på land der straumar av migrantar finst saman med straumar av statsborgar-lause. Grensa mellom Mexico og USA, Middelhavs- og Malacca-streda, - kryssingspunkta for desse transittstraumane, er under eit betydeleg press som følgje av dette.

Kva er dei økonomiske, menneskelege og politiske konsekvensane for regionar som vert kryssa av flyktningstraumar?

Arbeidsmarknaden og globaliseringa. Migrasjon utviklar seg parallelt med arbeidsmarknad og globalisering.

Ein formann frå eit selskap i Indiana flyttar til Kina for å lære fabrikkarbeidarar nye produksjonsmetodar;
ein professor frå Johannesburg finn ut han skal flytte til Sydney og deretter pendle til Hong Kong der han arbeider som lærar;
ein sjukepleiar utdanna i Manila har ein jobb i Dubai.

Kva er konsekvensane av globaliseringa på arbeidsmarknadane for utvandrings- og innvandringsland?
countries?

Oljeressursar og innvandring.

Enkelte land med lav befolkning, men store oljeressursar, har stor utanlandsk befolkning, og i nokre tilfelle er innvandrarane faktisk i fleirtal. Desse inkluderer: Dei Sameinte Arabiske Emiratane (90%), Kuwait (72 %), Qatar (64 %), dessutan Saudi-Arabia, Bahrain, Oman, Brunei og Libya, der delen av utlendingar av den totale befolkninga er mellom 25 og 40 %.

Misser desse landa identiteten sin?

Teljing av innvandrarar i Europa.

Registrering av innvandrarar er basert på ei minimumsperiode av opphald, som varierer frå land til land. Til dømes er det eitt år i Storbritannia og Sverige, seks månader i Italia og tre månader i Belgia. I Tyskland og Spania vert ein rekna som immigrant etter få dagar, noko som gir høgare offisielt tal på innvandrarar.

Men kjem skilnadane på grunn av utarbeiding av statistikken eller fordi politikken trekk til seg fleire innvandrarar?

Flyktningetal over heile verda.

FN reknar med 272 millionar menneske utanfor heimlandet – 82 millionar på flukt – (dei fleste i heimlandet – internt fordrivne).
"Sør-sør" migrasjon er like hyppig som "Sør-Nord" migrasjon. Merk at landa i Nord også er utgangspunkt: til dømes har Frankrike 700.000 som lever "i utlendigheit".

Kva får utlendinger frå landa i Nord til å dra?

Ei enkeltståande sak?

15. februar 2008 hengde John Maïna, ein ung kenyanar på 19 år, seg i leilegheita sin. I mars 2006 kom han til Frankrike og ba om asyl tre dagar seinare, men søknaden vart avvist to gongar. Ifølgje foreiningar i felten hadde John forlate Kenya for å flykte frå Mungiki-sekta, som han vart tvungen med i då han var 17 år.

Med meir restriktive asylrettar i Europa og USA, er det framleis råd å krevje politisk asyl?

Kven er migrantane?

Det er aldri dei fattigaste som migrerer, dei har vanlegvis ikkje midlar til å migrere. Internasjonale migrantar har oftast gjennomsnittleg inntekt. Vidare utgjorde migrantar med høgare utdanning på 1990-tallet nesten halvparten av alle nye internasjonale migrantar over 25 år i OECD-land (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling).

Vert innvandring generelt sett på som ei forbanning i media? Kvifor kan det vere slik, trur du?

Den eldste befolkninga i verda.

I 2020 var 28,6% av den japanske befolkninga over 65 år medan berre 12% var under 15 år. Japan er difor landet med eldst befolkning i verda, framfor Italia, Hellas og Tyskland. Den japanske regjeringa har vedteke tiltak i eit forsøk på å motverke denne demografiske nedgangen, inkludert større fordelar for familier.

Kva er di meining, er økonomiske insentiv den einaste måten å dempe fallande fødselstal i landa i Nord?

Kva er retten til asyl?

Asyl er vernet ein stat gir til ein utlending som har vore eller kan bli forfulgt av myndigheitene i sitt eige land.
28. juli 1951 definerte Genève-konvensjonen flyktningstatus og vilkåra for at asylretten kunne oppnåast.

Vert vilkåra som styrer asylretten alltid fullt ut overhalde i dag?

Flyktningkonvensjonen til FN.

Denne definerer ein flyktning:
1 utanfor eige heimland
2 ikkje kan eller tør få vern i/returnere til eige heimland
3 fryktar forfølging p.g.a. rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i ei sosial gruppe, politiske meiningar i heimlandet.
FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) definerer flyktningar etter dette, eller ein har risiko for forfølgjing i strid med menneskerettane.
Bør denne konvensjonen reviderast for t.d. klimaflyktningar?

Politiske parti mot innvandring.

Nesten alle europeiske land har politiske parti som er heilt imot innvandring og kampanjar for at grenser skal stengast. Mellom anna inkluderer desse Northern League i Italia, The British National Party i Storbritannia, Nasjonalfronten i Frankrike, Det nasjonaldemokratiske partiet i Tyskland og Flemish Interest i Belgia.

Bør desse politiske partia forbydast?

Kommunalisme.

Omgrepet "kommunalisme" vert oftast brukt i negativ forstand til å beskrive ei kvar form for etnosentrisme eller sosiosentrisme, noko som inneber tendens til å forbli lukka i seg sjølv. "Kommunalisme" vert av kritikarane definert som eit sosiopolitisk prosjekt som tek sikte på å kontrollere meininga og oppførselen til alle som høyrer til eit "samfunn" i seg sjølv.

Er fellesskap eit hinder for integrering?

Framandfrykt.

Innvandrarar og utlendingar gir ofte næring til frykt for andre. Vi er redde for alt vi ikkje vet. Menneske avviser ofte forskjellar og det ukjende. Det er denne frykta som driv rasisme og framandfrykt. Ved å verte kjende med andre, kan vi akseptere eller avvise dei, men vi gjer det frå ein kunnskapsposisjon.

Er du sjølv redd for det ukjende?

Etniske konfliktar.

I nyare tid har konfliktar mellom etniske grupper ramma landa i Sør, særleg i Afrika (massakrar i Somalia er eitt døme), og dette vil vere slik i dei komande åra. Desse konfliktane skuldast ofte ei deling av land som ikkje samsvarar med den geografiske fordelinga av dei ulike etnisitetane.

Finst det noko løysing på desse konfliktane?

Kolonisering og innvandring.

Utover 1800-talet koloniserte europeiske land mange befolkningar, land, nasjonar og kontinent, hovudsakleg for å utnytte naturressursane. Denne koloniseringa vart følgd av mange maktgrep, mellom anna slaveri, som dessverre vart mykje brukt i koloniane i mange år.

Ville det ikkje vore rettferdig å la etterkomarane av slavar no reise fritt over grensene til sine tidlegare kolonisatorar?

Innvandring som moglegheit.

Naturleg befolkningsutvikling på EU-nivå gjer det for tida ikkje mogleg å oppretthalde folketalet. Samla fruktbarheitstal i EU er 1,48 barn per kvinne, langt under reproduksjonsnivået på 2,1 barn per kvinne.
To løysningar er tilgjengelege: å oppmuntre kvinner til å få fleire barn (gjennom økonomiske insentiv), eller å opne grensene og kompensere for dette naturlege fødselsunderskotet med migrasjonsbalanse.

Telje med innvandrarar.

Frankrike har det mest liberale statistiske overvakingssystemet for befolkninga i Europa, ei ære de deler med Storbritannia. I nabolanda gir offentlege system ofte tilgang for skule og sosialtenester. Det gjer det mogleg å halde oversikt med alle hushald, inkludert innvandrarar. I Frankrike er innsyn/deling av opplysningar ikkje tillate, p.g.a. personvernet.

Innvandring og arbeidsmarknaden.

Sidan EUs utviding i mai 2004 har få EU-land (t.d. Storbritannia, Irland og Sverige) opna arbeidsmarknadene for borgarar frå dei nye medlemsstatane. Mellom mai 2004 og desember 2005 ble 345 000 arbeidarar frå dei nye medlemsstatane registrert i Storbritannia. I Irland blei det registrert 83 000 statsborgarar frå dei nye medlemsstatane mellom mai 2004 og mai 2005, noko som representerer 4 % av landets aktive befolkning.

DNA-testing.

Eit lovutkast i Frankrike syter for bruk av DNA-testing ved gjenforeining av innvandrarfamiliar. I utgangspunktet brukt på eksperimentelt grunnlag, bør loven tre i kraft tidleg i 2010. Planen har skapt opprør blant foreiningar som er involvert i desse spørsmåla, som hevdar at den vil stigmatisere innvandrarane.

Innvandring og integrering.

Mange land har vedteke tiltak retta mot å tiltrekke seg høgt kvalifiserte innvandrarar og utanlandske studentar. Desse tiltaka kan omfatte obligatorisk språkundervisning (Danmark og Nederland), hjelp til å finne arbeid, tiltak for å favorisere etnisk mangfald i selskapa og nedkjempe diskriminering (Frankrike) og prinsippet om like moglegheiter (Belgia, Finland og Sverige).

Spania, Europas dør til innvandring.

Spania har eit stort illegalt innvandringsproblem, særleg i enklavane Ceuta og Melilla og på Kanariøyene, som er betydelege inngangsportar for innvandring til Europa. Merk at Spania står for 38,5 % av den årlege auken i tal på innvandrarar i EU.

Utvandring: et hinder for utviklinga av dei nye medlemsstatane?

Sidan kommunismens fall har mange arbeidarar frå Aust-Europa valt å emigrere til dei velståande landa i Vest-Europa, på jakt etter mykje høgare løner. Romania er ikkje noko unntak frå regelen. Innbyggarane flyttar ofte til Vesten, nokre gonger til Tyskland eller Storbritannia, men hovudsakeleg til Spania, Italia og Frankrike, på grunn av latinske røter og språkleg likskap.

Studentar er også innvandrarar.

Nokre land, særleg Australia, Canada og Frankrike, har fått på plass retningsliner for å tiltrekke seg utanlandske studentar, - og når de har fullført studiane, hjelper dei til med å forlenge opphaldet og legge til rette for tilgang til arbeidsmarknadane. Mellom 2001 og 2003 auka tilstrøyminga av utanlandske studentar med meir enn 36% i Storbritannia, 30% i Frankrike og 13% i Australia. I same periode fall denne tilstrøyminga med 26% i USA.

Innvandringspolitikk i Europa.

Ei rekke vestlege nasjonar har forenkla asylsøkarprosessen samtidig som de søkjer større samarbeid med andre land i kampen mot ulovleg innvandring. Fleire europeiske nasjonar, inkludert Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland, har innført eller forsterka lover for å redusere kor enkelt familiemedlemmer kan slå seg saman med innvandrarar som allereie er busett innanfor grensene.

Tyrkarane i Tyskland.

I 1961 underteikna Tyrkia og Tyskland ein konvensjon om arbeidsrekruttering. Mellom 1961 og 1973 lokka den tyske økonomien rundt 710 000 arbeidar frå Tyrkia. Ifølgje ei undersøking frå Centre for Turkish Studies budde rundt 2,1 millionar menneske av tyrkisk opphav i Tyskland i 1999. Til saman utgjer dei den største gruppa, og står for 28,8 % av den utanlandske befolkninga. Ved utgangen av 1999 hadde 340 000 tyrkarar fått tysk pass.

Historisk migrasjon 1.

Minner om tidlegare migrasjonar, finst framleis. Dei er stundom smertefulle, som slavehandelen, ein "stille migrasjon" som deporterte over 20 millionar afrikanarar til det amerikanske kontinentet og den arabiske verda. Men store bølgjer av utvandring frå Europa til den "nye verda" (51 millionar menneske emigrerte mellom 1846 og 1939) og territorialkoloniane gjorde det gamle kontinentet til det største utreisepunktet i historia.

Historisk migrasjon 2.

Mange av dagens flyttestraumar kan sporast tilbake i historia, som britisk utvandring til Nord-Amerika og Australia, frå Maghreb og fransktalande Afrika til Frankrike, frå Samveldet til Storbritannia og frå Filippinane til USA. Dei same argumenta, grunnlagt på historiske og kulturelle band frå kolonisering, vert i dag framført frå russarar frå tidlegare sovjetiske nasjonar i Sentral-Asia om å vende tilbake til Russland.

Klimaflyktningar.

Det har kome ein ny type flyktningar siste åra: klimaflyktningane. Pressa ut av landet sitt av klimaendringar, finn dei oftast tilflukt i nabolanda. Hovudårsaka til denne utvandringa er stigande havnivå i kystregionar i Søraust-Asia. Det er venta auke av slike flyktningar dei komande åra. Det må leggast til at dei ikkje er dekka av Genève-konvensjonen frå 1951 for flyktningstatus.

"Flyktningproduserande" land.

"Flyktningproduserande" land.
Ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) var det totale talet på flyktningar i 2021 over 80 millionar. I det siste tiåra har Afrika vore det kontinentet som er mest ramma. Balkan-regionane i Europa har betalt den høgste prisen for oppløysinga av Jugoslavia (totalt 5 millionar menneske på flukt). I seinare tid er det Syria som har dominert, og no Ukraina.

USA: det største destinasjonslandet for migrantar.

Når det gjeld busetting, har USA halde fram med å ha sterk tiltrekkingskraft på resten av verda og var det leiande destinasjonslandet for immigrantar også i 2019. I 1999, med 28 millionar innbyggarar fødde i utlandet, det vil sei 10% av den amerikanske befolkninga.

Land med positiv migrasjonsbalanse.

Øvst på lista over land med høgast positiv migrasjonsbalanse i løpet av 2019 finn vi USA (4,7 mill.), Tyskland (2,7 mill.), Syria (1,4 mill.).
Landa flest flyttar frå er India (2,6 mill.), Mexico og Kina (1,7 mill.).

Lovgiving i Storbritannia.

Fri «flyt» i EU enda 31. desember 2020, med nye ordningar for EU-borgarar. Britiske og irske statsborgarar kan jobbe i Storbritannia utan restriksjonar. Det same gjeld personar med tidlegare klarlagd status eller busette under EUs busettingsordning, samt andre med ikkje-tidsavgrensa opphaldsløyve. Nesten alle andre treng visum, eit Skilled Worker visa let deg komme til eller bli i Storbritannia for å kvalifisert jobb med en godkjend arbeidsgivar.

Lovgiving i Tyskland.

For å flytte til Tyskland, må du fylle følgjande kriteria: Bevise finansiell stabilitet, -for å jobbe i Tyskland, må du kunne dekke utgiftene dine til du får løn. Helseforsikring, helst tysk. Grunnleggande ferdigheiter i tysk. Tysk visum.
Den nye utlendingslova for fagarbeidarar (das Fachkräfteeinwanderungsgesetz) lettar immigrasjon for fagarbeidarar med yrkesfagleg utdanning. Regelverk for fagfolk med universitetsgrad vert vidareført/utvikla.

Lovgiving i Spania.

Spania har historisk hatt mange utvandrarar, noko som prega lovgiving. Trenden snudde utover 1900-tallet, med meir innvandring enn utvandring, og sidan har immigrasjonslover blitt innført og regelverket har endra seg. Frå 2000 vart innvandrarane sine rettar utvida og meir likestilte med spanske borgarar. Likevel må ikkje-europeiske statsborgarar ha arbeids- og opphaldsvisum for å bu og jobbe i Spania. Flyktningstraumen til Spania har no auka .

Den politiske situasjonen i Nord-Korea.

Økonomisk stagnasjon og hungersnød har ramma landet tungt. Historiene flyktningane fortel er forferdelege. Nord-Korea ba om internasjonal bistand i 1997. FN gav matvarehjelp, noko som berga mange. Framleis eit lukka og isolert land. Landet er sidan 2010 sterkt ramma økonomisk av internasjonale sanksjonar, og er i dag eit av dei fattigaste landa i Asia.

Italia og "båtfolket".

Kvart år kryssar tusenvis av båtflyktningar Middelhavet, frå Afrika til Italia (Lampedusa) med livet som innsats. Auka grensekontroll, hjelp frå European Border and Coast Guard Agency (frontex), og støtte til kystvakta i Libya har bremsa flyktningstraumen. Om ikkje andre land stiller opp, vil Italia la flyktningane reise vidare til resten av Europa- i strid med Dublin-avtalen: asylsøknad skal til det første land dei kjem til i Europa.

Lovgiving i USA.

USA har flest immigrantar i verda, 14% fødde i andre land. Amerikansk lov er basert på: gjenforeining av familiar, opphald for innvandrarar med verdifull kompetanse, vern av flyktningar og fremme mangfald. INA (Immigration and Nationality Act) tillèt opptil 675 000 permanente innvandrarvisum kvart år i ulike visum-kategoriar(avgrensingar for kvart land), grensa for permanente tilsetjing-baserte innvandrarar er 140 000 per år. + flyktn.kvote

Den politiske situasjonen på Haiti.

Haiti, tidlegare fransk koloni, uavhengig i 1804. Sidan då har landet opplevd alle slags politiske regime utan å få på plass eit demokratisk system. I 1987 erstatta ny grunnlov den tidlegare diktatoren François Duvalier si frå 1963. Første demokratiske val i 1996, men kronisk politisk ustabilitet, konstante interne samanstøyt og naturkatastrofar får tusenvis av menneske til å flykte frå landet.

2030, eit demografisk Big Bang.

Forskarar frå Statistical Office of the European Communities (Eurostat) har uttalt at i løpet av dei neste åra vil veksten av den yrkesaktive befolkninga minke i alle regionar i verda. Mange større investeringar vil vere nødvendige i dei komande åra om mindre utvikla regionar skal dra nytte av sjansane som den demografiske situasjonen gir.