Policy positions
Policy position 1
Genterapi er en form for medisinsk behandling der genetisk materiale (RNA eller DNA) overføres til menneskeceller for å behandle sykdom eller påvirke biologiske funksjoner. Nye genterapier kan gjøre det mulig å kurere sykdommer og lidelser det til nå har vært vanskelig å behandle, men muligheten til å gjøre genetiske endringer i mennesker byr også på mange etiske utfordringer
Policy position 2
Frem til 2020 var fosterdiagnostikk forbeholdt utvalgte grupper gravide basert på økt risiko eller
sosiale indikasjoner. Men etter bioteknologiforliket i 2020 får nå alle gravide tilbud om
fosterdiagnostikk siden tidlig ultralydundersøkelse (i uke 11-13), som nå tilbys alle gravide, ikke er
unntatt fra å reguleres som fosterdiagnostikktilsvarende ultralydundersøkelsen i andre trimester (i
uke 17-19). Bør loven skjerpes eller åpnes mer?
Policy position 3
For nokre er assistert befrukting den einaste moglegheita til å få genetisk eigne barn. Den teknologiske utviklinga gjer at fleire kan få barn, og på fleire ulike måtar. Men bør alle dei ulike metodane vere lovlege? Og bør alle som vil kunne få eigne barn, om det er teknologisk mogleg å få det til?
Policy position 4
For mennesker, alle pattedyr og mange andre planter og dyr sørger naturen for at avkom er forskjellige fra foreldrene ved at DNA-et arves fra både mor og far (se temaside om arv og genetikk). Sammen med tilfeldige mutasjoner er dette med på å sikre genetisk variasjon, som er grunnlaget for at en populasjon kan tilpasse seg skiftende miljøbetingelser over tid. Ved kloning dannes derimot genetisk like individer.
Policy position 5
Fra èn enkelt «urstamcelle», den befruktede eggcellen, utvikles et menneske med ulike celler med spesialiserte egenskaper. Etter fødselen bidrar stamceller til å fornye vev og reparere skade i kroppen gjennom hele livet. Stamcellenes mange spesielle egenskaper gjør dem til nyttige verktøy innen både forskning og medisin, men det er også knyttet etiske utfordringer til slik bruk.




