Klimaendringer

Discover PlayDecide. Download games, prepare, play. GET STARTED

Play the game

Download, prepare, discuss & collect results.

Introduksjon

Ordet "klimaendringer" blir brukt når man mener endringer i gjennomsnittsvær over tid. Det kan være klimaendringer over en kort periode på noen få tiår eller over en lang periode på tusenvis av år.

Endringene kan skyldes naturlige forandringer på Jorda (vulkanutbrudd, variasjoner i Jordas bane rundt sola) eller eksterne krefter (endringer i solaktivitet). Mer nylig har vi også fått klimaendringer som skyldes menneskelig aktivitet, blant annet avskogning og bruk av fossilt brensel til energi.

Author / translator Andrea Bandelli

Introduksjon

Når vi snakker om "klimaendringer" mener vi som oftest endringer av Jordas gjennomsnittlige overflatetemperatur, også kalt "global oppvarming". Oppvarmingen skyldes at såkalte drivhusgasser "sperrer inne" varmen som avgis fra jorda. Etter den industrielle revolusjon (1800-tallet) har vi tatt i bruk stadig mer karbonholdig fossilt brensel, det til vi kull, olje og gass. Derfor har prosentandelen av drivhusgasser, spesielt karbondioksid (CO2) i atmosfæren, steget dramatisk siden den industrielle revolusjon. Økningen i drivhusgasser i løpet av de siste to hundre årene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen vi ser i dag.

Created 29 January 2010

Last edited 28 June 2018

Topics Climate, Environment, Science

Original English

Policy positions

Policy position 1

Tilpasning til klimaendringene.
Vi bør ikke prøve å forhindre klimaendringene. Vi har tilpasset oss klimaendringer tidligere, og tilpasning kan være billigere enn forebyggende tiltak.

Policy position 2

Øke investeringene i klimaforskning.
Myndighetene bør umiddelbart støtte økt forskning på klimaendringer for få bedre informasjon om hva som kan skje.

Policy position 3

Økonomisk stimulering.
Myndighetene bør tilby pengestøtte og skattereduksjon for å oppmuntre til renere teknologi, bedre energieffektivitet og redusere avskogning.

Policy position 4

Forhandle frem internasjonale klimaavtaler, som bør tre i kraft innen 2015.
Å gjøre noe med klimaendringer krever store endringer i måten vi bruker energi og naturressurser på. Et velorganisert internasjonalt samarbeid vil være nødvendig.

Story cards

Jeg jobber i Hong Kong og reiser rundt om i verden for å skaffe investorer til nye foretak i Kina. Jeg er stolt av jobben min med å skape jobber og flere muligheter. Noen ganger hører jeg kommentarer om at Kinas økende forbruk av kull, for å skaffe elektrisitet, er årsaken til global oppvarming. Jeg prøver å sette det i perspektiv. En gjennomsnittlig innbygger i USA bruker mer enn seks ganger så mye energi som en gjennomsnittlig kineser. USA er verdens største produsent av karbonutslipp til tross for at de bare har en fjerdedel så stor befolkning som Kina. Fra mitt perspektiv, synes det klart hvor man bør starte med å redusere karbonutslippet!

Mary Chen

Jeg er trøtt og lei av disse energikampanjene som forteller oss alt om klimaendringer og global oppvarming.

Det virker som om det er like mange eksperter som forteller oss at verden er på vei mot katastrofe som det er eksperter som sier at det ikke er grunn til å slå alarm og at klimaet naturlig varierer en del.

Jeg ser ingen grunn til å ta hensyn til dommedagsprofetiene før det er større enighet blant ekspertene. Enten bør alle bekymre seg eller ingen.

Jim Panek

Vi vet alle hvor vanskelig det kan være å få barna våre til å spise frukt og grønnsaker. Datteren min elsker fersken, men de må flys inn fra Chile om vinteren.

Jeg lurer på om det positive ved å få datteren min til å spise sunt, oppveies av skadene på atmosfæren fra flytransport.

Anne Kirby

Jeg jobber i kjernekraftindustrien, og jeg vet at bekymringer om karbonutslipp fra fossilt brensel har fått mange til å undre på om vi allikevel må satse mer på kjernekraft. Det føles godt å bli sett på som en del av løsningen i stedet for å tilhøre den slemme industrien.

Det ser ut til å bli en ny bølge av kjernekraftverk for å skaffe elektrisitet til folk. La oss innse det – vindenergi og solenergi høres fint ut, men disse energikildene gir neppe nok energi eller er pålitelige nok til å drive dagens hjem og industri.

Jessica Brown

Min kone og jeg pusset opp huset vårt fra 1930-årene og kuttet energiforbruket i hjemmet med over 60 prosent.

Vårt nye tilbygg og oppgraderte loft er 2-3 ganger bedre isolert enn det som kreves av byggeforskriftene. Vi installerte spesiallagede vinduer, en ny varmtvannsbeholder og et solpanel med varmt vann. All luften som kommer inn i huset er forhåndsoppvarmet av et solvindfang.

Vi prøver å ha en lavkarbon-livsstil bortsett fra vår årlige flytur for å besøke slektinger. Vi oppveier reiseutslippet ved å gi bort 20 lavenergi-lyspærer, som hver vil spare et halvt tonn karbondioksid i løpet av sin levetid.

George Silverman

Jeg har hatt oversvømmelse for tredje gang på sju år. Jeg er utslitt og trøtt og lei av å erstatte møbler og å ordne med forsikringsselskapet.

Jeg ønsker bare at noen skal gjøre noe slik at jeg kan føle meg trygg i mitt eget hjem. Jeg var ikke imponert da en venn foreslo at vi skulle gå på et informasjonsmøte om klimaendringer.

”Jeg er alt for opptatt til å ordne med mitt søkkvåte gulvteppe til å bekymre meg over klimaendringer!”, sa jeg til henne.

Maria Silvio

Jeg er en foretakskapitalist som følger nyhetene om klimaendringer nøye. Jeg tror ikke det vil bli noe internasjonalt samarbeid om dette temaet i nær framtid. Derfor er jeg interessert i å investere i firmaer som kan vokse og klare seg under disse endrede forholdene. Jeg vil ikke investere i forsikringsbransjen akkurat nå. I stedet satser jeg på havner i nordområdene som vil bli tatt i bruk av nye skipsfartsruter.

Når skatter og avgifter for å begrense energiforbruket blir for høye, tror jeg markedet vil reagere og kreve at disse problemene tas opp.

Roger Schwartzenberg

Jeg er atmosfæreforsker på Hawaii hvor jeg måler CO2-konsentrasjoner i lufta fra en forskningsstasjon på fjellet. Slike målinger har blitt gjort på Hawaii siden 1958, fordi lufta i denne høyden ikke påvirkes av stor industriaktivitet og vulkanutbrudd. I løpet av fire tiår har der vært 17 prosent økning i CO2-innholdet i lufta.

Både økningen i CO2 og økningen i gjennomsnittstemperatur er uten sidestykke og er alarmerende for det vitenskapelige samfunnet.

Hva skal til for at politikere og velgere forstår situasjonen?

Dr. Gillian King

INFO CARDSISSUE CARDS

Vi har ingen rett til å gjøre dette.

Vi har ikke rett til å ødelegge planeten for fremtidige generasjoner. Vi har heller ikke rett til å forårsake utryddelse av andre arter.

Er du enig?

Øko-angrep på utviklingsland?

USAs utslipp av CO2 i 2004 var større enn CO2-utslippet til Sør-Amerika, Europa, Asia, Afrika og Midtøsten til sammen.
Utviklingsland er gjerne de første som merker høyere havnivå og uvær.

Er Vestens CO2-utslipp et øko-angrep på utviklingsland?

Å lære av våre feil.

Mange utviklingsland har store ubrukte kullressurser, den mest forurensende formen for fossilt brensel.

Kan vi be dem om ikke å bruke dette fossile brenselet, når vi har hatt fordelen av å utnytte vårt fullt ut?

Mulighetene for en katastrofe.

Selv om klimamodellene spriker og det er uenighet om hvor mye temperaturen vil øke i dette århundret, må de mulige skadene tvinge oss til å handle.

Eller skal vi vente og se?

Kostnadene ved matvaner.

CO2-utslippet knyttet til et biffmåltid og importerte grønnsaker er 8 ganger høyere enn utslippet fra et vegetarmåltid laget fra lokalt produserte ingredienser.

Hvordan kan du forandre dine matvaner for å redusere CO2-utslippet?

Hva vil vi overlate til våre barn?

Akkurat som røyking kan gi kreft senere i livet, vil det vi gjør med planeten vår nå påvirke senere generasjoner.

Har vi et ansvar overfor fremtidige generasjoner, eller skal vi forvente at de tar vare på seg selv?

Skremt til likegyldighet.

“Jeg overser det jeg hører og ser i media om klimaendringer. Jeg blir redd og overveldet og tror ikke at virkningen av klimaendringer vil merkes på flere tiår, så det er ikke mitt problem”

Tror du dette er en vanlig følelse?

Bærekraftig levesett

Det er mulig å legge om til en bærekraftig livsstil gjennom å endre byggepraksis og energibruk.

Hvorfor prøver ikke flere mennesker å bruke sin personlige innflytelse til å endre planeten?

Jeg er en øy.

“Jeg er en øy. Hvordan jeg lever har ingen virkning på jorda og nålevende eller fremtidige mennesker, dyr og planter. Jorda, plantene og dyrene er til for at vi kan bruke dem som vi vil.”

Tror du dette er en vanlig holdning?

Tenk på barna.

“Jeg tenker på barna. Jeg vil at mine barnebarns barn skal kunne ha glede av den vakre planeten og føle seg sikre og trygge på dens kjente værmønster, avlinger og vannforsyning – akkurat slik jeg har vært.”

Bør mine barns behov komme foran mine egne?

Kanskje får vi det bedre?

Global oppvarming kan gjøre det billigere å fyre om vinteren i nordlige områder. Videre kan det føre til større avlinger i Canada og bedre torskefiske på Grønland.

Kan fordelene ved oppvarming oppveie ulempene?

Skjulte fordeler?

Klimaendringer kan gi enkelte positive økonomiske virkninger for jordbruk, skogbruk og turisme i noen områder på Jorda, mens de negative virkningene i Afrika, Asia og Sør-Amerika kan føre til mangel på mat og vann, flom og utryddelse av arter.

Styrken i teknologi

Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair sa:
”Dersom vi utvikler ny teknologi er det overveiende sannsynlig at vi kan nå et mål på 60 % reduksjon i utslippene – og til en overkommelig pris.”

Er du enig med ham, eller tror du dette bare er ønsketenkning?

Bedriftsbeskatnings-tiltak.

Noen selskaper har tjent store summer på energisparing. DuPont har for eksempel spart 2 milliarder dollar i energikostnader siden 1990.

Burde vi gi gunstige skatteordninger til selskaper som opptrer på denne måten?

Kreve mer energi fra fornybare teknologier.

Myndigheter kunne kreve at mer av landets energi skal komme fra fornybare kilder. India har en målsetting på10 % fornybar energi innen 2010, og Tysklands mål er 12 % innen 2010.

Å være et godt eksempel.

Dersom alle offentlige bygg ble gjort om til femstjerners energieffektive bygninger, ville man spare enormt på energiutgifter og utslipp av drivhusgasser.

Kreve mer energieffektive kjøretøy.

Myndighetene rundt om i verden bør kreve bedre brenseleffektivitet i nye biler fordi transport står for nesten 1/3 av CO2-utslippene.

Vi har større temaer.

Fattigdom, terrorisme, økende kriminalitet og andre temaer er viktigere enn klimaendringer.

Håndtere oljeavhengighet.

Mens vi vil fortsette å bruke fossilt brensel i flere år fremover, bør vi ikke øke boringen og oljeforbruket for å dekke våre energibehov. Jo mer fossilt brensel vi forbruker, desto større klimaendringer får vi. Vi må investere i renere energiteknologier.

Å endre livene våre.

Håpet for fremtiden må være å finne en meningsfull løsning på klimaproblemet. Det kan bli begynnelsen på en stor forvandling av våre sosiale og økonomiske liv.

Tror du folk ønsker denne forvandlingen?

Når der er vilje…

På tross av dystre spådommer kan vi fortsatt handle for å sikre en levelig verden. Det avgjørende er at vi innser følgende: vi kan dekke behovene våre uten å ødelegge jorda bare vi har viljen som skal til for å klare det.

Menneskelig påvirkning.

Vi er en grunnleggende del av planeten. Til og med vannet vi drikker har vandret gjennom elver, hav, skyer, regn, dyr, planter og mennesker. Det vi gjør med planeten, gjør vi derfor mot oss selv.

Bekymringer for utrydning.

Utrydning er absolutt og endelig, det kan ikke bøtes på eller reverseres. Så bør vi frykte at alle skapninger blir utryddet, inkludert små marker og snegler?

Eller bør utryddelse av mennesket være vår største bekymring?

Styrken i grønt – penger eller miljøet?

Det er alltid fokus på penger og økonomisk vekst.

Tror du det må være et økonomisk aspekt ved klimaendringer for at den politiske interessen skal øke?

Hva er sammenhengen mellom fossilt brensel og karbondioksid?

Mengden karbondioksid i atmosfæren er direkte påvirket av menneskelig aktivitet. Når vi bruker fossilt brensel (kull, olje, gass, bensin og diesel) øker nivået av karbondioksid i lufta.

Rundt 87 prosent av verdens energi kommer fra fossilt brensel.

Hva sier polis om nivået av karbondioksid?

Iskjerner som er boret i Antarktis viser at CO2 konsentrasjonene har variert de siste 600 000 år, men at det har skjedd en rask og rekordstor økning de siste 200 år.

Hvordan påvirker avskogning nivået av karbondioksid?

Avskogning frigjør karbonet som er lagret i trær og fører til at mindre karbondioksid fjernes fra atmosfæren (trær forbruker CO2 i fotosyntese)

På verdensbasis fjernes det i snitt et skogsareal på mer enn 45 000 fotballbaner hver dag.

Rekordtemperaturer

I løpet av ca. 150 år med målinger av global temperatur (land, luft og hav) har 11 av de 12 siste årene vært blant de varmeste.

Gjennomsnittlig global temperatur vil trolig øke med 1 til 6oC i løpet av de neste 100 år.

Alaska ser allerede virkningen av høyere temperaturer.

Temperaturene i Alaska øker ti ganger raskere enn i resten av verden.

Permafrosten (varig frossen bakke) tiner for første gang på tusenvis av år. Veier folder seg og hus har sunket i bakken som følge av at permafrosten smelter.

Hva sier ekspertene?

De fremste klimaforskerne i verden, representert ved FNs klimapanel, mener at det kan bli svært dramatisk dersom vi ikke setter i verk omfattende tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.

Hvordan kan global oppvarming gi mangel på ferskvann?

Lima, hovedstaden i Peru, er avhengig av smeltevann fra isbreer til sin vannforsyning. Hvis isbreene forsvinner, vil der ikke være mer vann til denne byen med mer enn 8 millioner mennesker.

Isbreene i Himalaya, på det tibetanske platået, gir mer enn halvparten av drikkevannet til 40 prosent av verdens befolkning.

Kan global oppvarming føre til flere oversvømmelser?

Med varmere vær kan lufta holde på mer fuktighet, noe som kan føre til mer regn og snø. Antall store oversvømmelser har økt over hele verden hvert tiår siden 1950.

I juli 2005 var der en kraftig regnskur i Mumbai i India, med 940 mm regn på 24 timer. Minst 1000 mennesker døde som følge av flom og leirskred.

Dødelige hetebølger og milde vintre.

Den europeiske hetebølgen i 2003 forårsaket omtrent 35 000 dødsfall, hovedsakelig blant eldre, spedbarn og kronisk syke.

På den annen side kan varmere vintre gi færre dødsfall på grunn av kulde.

Kan global oppvarming påvirke matforsyningene?

Økt nattemperatur forårsaket av global oppvarming kan føre til betydelige reduksjoner i risavlingene. Ris er det viktigste næringsmiddelet for over halvparten av verdens befolkning.

Hvilken virkning har global oppvarming på korallrev?

Korallrev har det høyeste artsmangfoldet av alle marine økosystemer.

Det er forventet at global oppvarming vil bidra til ødeleggelse av korallrev i framtiden og at hastigheten på oppvarmingen overskrider evnen revene og marine organismer har til å tilpasse seg.

Klimaendringer påvirker allerede mange arter.

Dr. Terry Root har analyserte flere vitenskapelige artikler om virkningen av global oppvarming på planter og dyr. Resultatene viste at blant 1500 arter som var studert, var allerede 1200 påvirket av global oppvarming.

To arter, rødt ekorn og fruktflue, har fått genetiske endringer på grunn av global oppvarming.

Isbjørner går mot utryddelse?

Isbjørner jakter på sel nær kanten av isfronten i Arktis. Ettersom isen har minket og deler har brutt av, har isbjørner strandet hundrevis av kilometer fra hovedisen.

Gjennomsnittsvekten til en isbjørn har gått ned med 25 prosent de siste tjue år, og mange har dødd av sult.

Fisk på flyttefot.

Seifiske i Beringhavet ved Alaska er verdens største. Men fiskerne i området har fått problemer fordi klimaendringer har fått fisken til å trekke mot kjøligere havområder i russisk farvann.

Sør i Beringhavet har temperaturen økt så mye at det marine liv beveger seg nordover.

Afrika vil bli hardt rammet av oppvarmingen.

Selv om Afrika har det laveste forbruket av fossilt brensel per person, kan det være her effektene av global oppvarming rammer hardest.

Mindre regn, redusert vannforsyning og tap av jordbruksområder vil føre til hungersnød, sykdom og en nedadgående økonomisk spiral.

Klimagassutslipp fra fly.

Flytrafikken står for omtrent 2 prosent av karbondioksidutslippet i verden.

Livsstilsvalg kan ha stor betydning.

Enkeltpersoner kan selv redusere karbonutslippene sine betydelig. Det kan blant annet gjøres ved å justere termostaten hjemme, slik at innetemperaturen blir lavere og ved at man bruker mindre personbil.

Skifting av lyspærer.

Hvis du skifter ut en vanlig glødelyspære med en energieffektiv pære, sparer du energi og reduserer karbonutslippet.

Sparelyspærer kutter energikostnadene med om lag 75 % i forhold til glødepærer, mens den produserer like mye lys.

Kull sørger for mer enn halvparten av elektrisiteten i USA.

Kraftverk som bruker kull for å lage elektrisitet er den største enkeltkilden til CO2 og bidrar til 1/3 av USAs totale CO2-utslipp.

Hva er “klimakvoter”?

I Norge og EU blir bedrifter tildelt en kvote over hvor mye karbondioksid de kan slippe ut i året. En bedrift som f. eks. har hatt et utslipp på 100 tonn kan få tildelt en kvote på 80 tonn. Da må bedriften innføre tiltak for å redusere utslippene med 20 tonn. Hvis den klarer å redusere utslippene ytterligere, kan den selge resten av kvoten Dermed blir det økonomisk lønnsomt å redusere utslipp av karbondioksid.

Enhver endring i klima vil ha vidtrekkende konsekvenser

Klimaendringer vil bl.a. påvirke:
Jordbruk, vannforsyning, energikilder, skogforvaltning, fiskeri, transport, forsikring, turisme, katastrofebistand og helse (for smittsomme sykdommer).

Endring av kjemien i atmosfæren

Dersom vi krympet Jorda på størrelse med et eple, ville atmosfæren være på tykkelse med epleskallet.

Jordas atmosfære er så tynn at vi kan endre dens kjemiske sammensetning ved å øke utslippet av karbondioksid fra fossilt brennstoff.

Ustabilt klima som følge av oppvarming

Global oppvarming virker destabiliserende og kan gi plutselige klimavariasjoner.
Havets sirkulasjonssystem, som frakter varme over hele planeten, kan forstyrres og føre til at noen områder blir kaldere samtidig som andre regioner får høyere temperatur.

Lærdom fra “den lille istiden”

I “den lille istiden” fra 1550 til 1850, gikk innbyggerne i London på skøyter på Themsen og det snødde i Sydney i Australia. Samtidig opplevde mange avlingssvikt, hungersnød, sykdom og stor folkevandring.
Med dagens befolkning på jorda kan en plutselig temperaturendring ha katastrofale konsekvenser.