Olje- og gassutvinning i Lofoten

Havbunnen utenfor Lofoten og Vesterålen rommer olje og gass tilsvarende 1,3 milliarder fat, anslår Oljedirektoratet. Funnene kan gi betydelige inntekter, men poengterer at usikkerheten er stor. I beste fall kan det ligge framtidige inntekter som er neste tre ganger så høye i området.

Havforskningsinstituttet har brukt 150 millioner kroner på å kartlegge bunnen utenfor Lofoten. Kunnskapen gjør det mulig å skille mellom hvilke områder som er veldig sårbare for oljeutslipp og hvilke som ikke er det.

Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest snudde en årelang negativ utvikling i området.Det ble flere arbeidsplasser og økt tro på fremtiden.

Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er blant de rikeste i verden. Her gyter en rekke av våre viktigste fiskeslag, som torsk, hyse, sei og sild. Utenfor Røst finnes verdens største kaldtvannskorallrev. På Røst er den største kolonien av lundefugl på det europeiske fastlandet, og området utenfor Andøya er viktig for flere typer hval.

11 av 12 kommuner i Lofoten og Vesterålen har sagt ja til konsekvensutredning, og også andre ordførere i regionen er positive. Olje-ordførerne i Nord-Norge mener å ha hele landsdelen bak seg i dette kravet.

En konsekvensutredning (KU) er en kartlegging av et tiltaks konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn.

Alle konsekvensutredninger på Norsk sokkel har ført til at man etterpå har åpnet for å lete etter olje og gass.

Rundt 70% av verdens strømproduksjon lages ved å forbrenne olje, kull og gass. Disse energikildene har alle det til felles at de stammer fra organismer som levde for millioner av år siden. Derfor kaller vi dem for fossilt brennstoff.

Organismene som er omdannet til olje og gass hentet en gang energi fra sola for å vokse og leve. Denne solenergien ble lagret i kjemiske forbindelser i organismene da de døde. Når vi brenner olje, kull eller gass, bruker vi derfor egentlig solenergi som har vært lagret i millioner av år.

For ca 150 millioner år siden, oppstod det mange sprekker i jordskorpen på havbunnen. I disse sprekkene var det lite sirkulasjon av vann. På bunnen samlet det seg tykke lag av døde organismer som ikke råtnet, men ble omdannet til slam. Råoljen som hentes opp fra oljefeltene stammer fra dette slammet.

Først kartlegger man gjerne de ulike lagene i havbunnen ved å sende lydbølger ned i bunnen fra skip. Slike undersøkelser kalles for seismiske undersølelser. Bølgene som reflekteres opp igjen fra havskorpa vil ha ulik bølgelengde avhengig av hva slags materiale de har truffet på sin vei. Ved å registrere disse bølgene, kan geologene lage kart over havbunnen og finne ut hvor det kan være råolje.

Når man skal bore etter råolje, starter man med et stort bor som f. eks. kan være 75 cm i diameter. Etter hvert som boret trenger ned i grunnen, går man over til tynnere og tynnere bor, og det tynneste er kanskje ikke mer en 15 cm i diameter. Hullet man borer nedover blir foret med vegger av stål. Slik blir det solid.

I råoljen finnes det hydrokarboner som inneholder alt fra ett til mer enn 30 karbonatomer. På grunn av det høye trykket nedi jorda, vil de fleste av disse kjemiske forbindelsene være i flytende form der. Men når råoljen pumpes opp, vil molekyler som har fem eller færre karbonatomer, gå over til gassform.

Fornybar energi er energikilder som ikke blir brukt opp fordi de hele tiden bygges opp igjen. Vannkraftverk omdanner bevegelsesenergien vannet har til elektrisk energi. Fordi regn og snø sørger for at det blir tilført nytt vann til slike kraftverk, produserer de fornybar energi. Olje, gass og kull er ikke fornybare energikilder fordi vi bruker opp det fossile brenselet mye raskere enn det blir laget nytt.

Gjennom hele jordas historie har klimaet vært i forandring med både varme perioder og lange istider. De siste 100 årene har gjennomsnittstemperaturen på jorda økt med nesten en grad celcius. I dag mener de fleste forskere at temperaturstigningen som har skjedd etter 1970, i stor grad skyldes at vi har brukt store mengder med olje, kull og gass i 200 år.

Gassene i atmosfæren rundt jorda kan sammenlignes med glassveggene i et drivhus. De sørger for at mye av varmen som stråler ut fra jorda ikke forsvinner ut i verdensrommet. Hvis innholdet av slike gasser øker, vil denne effekten bli sterkere. Karbondioksidgass er en av gassene som har en slik drivhuseffekt.

Når vi ser på energiforbruket per innbygger er Norge blant verstingene. Noe av dette skyldes selvfølgelig vårt kalde klima, men på grunn av billig strøm, er vi nok ikke så vant til å tenke på strømforbruket vårt som folk i en del andre land.

•Energikilden må ikke gå tom på mange mange år og helst bør den være fornybar
•Produksjon og bruk av energien må være miljøvennlig
•Energien må kunne lagres
•Energien må kunne transporteres på en effektiv måte
•Energien må være under kontroll

Det er umulig å produsere energi uten å gjøre inngrep i naturen. Selv hogging av trær for å få biobrensel er et naturinngrep som forstyrrer miljøet. Utbygging av vannkraftverk i Norge har ført til oppdemming av mange vassdrag, noe som fører til store inngrep i naturen lokalt.

Energi kan aldri forsvinne. Den kan bare endre form. Bevegelsesenergi kan bli omdannet til varmeenergi. Lagret energi kan omdannes til bevegelsesenergi. Kjemisk energi kan bli til elektrisk energi. Vi gjenkjenner energi fordi energi får noe til å skje.

Havnivået hever og senker seg i løpet av dagen. Dette kaller vi tidevann. Tidevannet kan utnyttes ved å samle tidevannet i bassenger. Når havnivået synker kan vannet slippes tilbake til havet gjennom rør til turbiner som får en generator til å lage strøm.

Hydrogengass er molekyler som består av to hydrogenatomer. Når vi brenner hydrogengass, blir det frigjort energi, men på en helt annen måte enn når vi brenner olje, gass og kull. I stedet for at det blir dannet karbondioksid, blir det dannet vann.

På 1100- tallet kom de første vindmøllene til Europa. De fleste ble brukt til maling av korn. I dag brukes mange vindmøller til å produsere elektrisk energi.Norge er et langstrakt land med mye vind, så forholdene ligger til rette for utnyttelse av vindkraft.

Organiske stoffer er stoffer som inneholder karbon, og når slike stoffer forbrennes frigjøres det CO2. Samtidig bruker fotosyntesen i de levende plantene hele tiden CO2 fra luften til å produsere sukker. Så lenge vi ikke brenner mer biomasse enn det som hele tiden produseres i naturen, vil ikke utslippene av CO2 fra forbrenningen av bioenergi påvirke CO2- innholdet i atmosfæren.

Vi utnytter i dag solenergien til å produsere varme eller elektrisitet, og kan skille mellom 3 hovedformer av solenergi:
o Passiv soloppvarming
o Aktiv soloppvarming
o Elektriske solcellepaneler

Skrei er en vandrende torsk med årlige gytevandringer til Norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april. Ordet skrei kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre.

Lunden hører til alkefuglene. Fuglen befinner seg på fuglefjellene mellom april og august, resten av året er de på havet rundt kysten. De store koloniene finner vi fra Lofoten og nordover. Lundefuglen er nå på Nasjonal rødliste for truete arter i Norge med status "Sårbar".

Verdensarven» er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. For at et område skal regnes som del av verdensarven må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie.